Ord til besvær

I dette århundre hvor man er så opptatt av diagnoser av alle slag så lurer jeg på hva slags diagnose jeg selv har. Jeg tror egentlig ikke jeg har noen utprega dysleksi. Men noen ganger kan jeg lese de utroligste ting. Det er mulig jeg har nevnt det før her, for nå skriver jeg så mye, og jeg husker ikke hva jeg har skrevet. Jo, når jeg leser overskriften Person har falt i vannet. - Ja, da kan jeg tenke, hva pokker heter denne Person til fornavn? Så slår det meg at det er jo ikke Person som har falt i vannet. Det er en person! Husk redningsvest! Ikke bli en overskrift! Jeg orker ikke lese dette noe mer!

I dag gikk jeg på en smell igjen da jeg snakket om en bil… BYD Sealion. - Som jeg i min villfarelse klarte å uttale S i l i o n. Og da jeg endelig forsto at jeg hadde lest det feil, dvs ble fortalt det…, så klarte jeg å si ÅJA, Seal Lion !!! Hallo??? Altså, ai givv øpp. I engelsk deler man jo ordene slik at en sjøløve blir en sea lion (dog ikke en seal lion). Kanskje er det feilskriving som er problemet. Hvis det ikke er skrevet korrekt skrevet så skjønner jeg det ikke. Kanskje jeg lider av antidysleksi. Dette må jeg forske litt mer på.

På tide å få skjønnhetssøvnen som for så vidt er totalt bortkastet siden jeg ikke har fått time hos frisør før om to uker. Nå går jeg rundt med to centimeter grå ettervekst og føler meg som gamlehjemmets dronning. Det hjelper ikke med søvn, for å si det slik. Åkkesom. Før jeg hopper på neste tog til Drømmeland er det verdt å nevne at Jens Stoltenberg er tilbake som statsråd! Jeg er ikke politisk engasjert og jeg stemmer ikke på Arbeiderpartiet, men heia Jens! Vet ikke om det er det beste som kunne skje han, men det var i alle fall det beste som kunne skje for regjeringa. 

OK, da er det nok ord for i dag. Bevare meg vel! Vi snakkes!