Flere timer, takk!

 

I dag tidlig kom jeg på at jeg hadde glemt å skrive gårsdagens dagbok! Og rett før midnatt i dag husker jeg på det samme. Jeg sitter og lurer på om hvordan livet hadde vært om man hadde mer enn 24 timer. Hadde man fått mer tid til de samme tingene eller hadde man fått mer tid til å gjøre flere ting. Jeg vet ikke. 

Det jeg derimot vet er at papsen har hatt bursdag i dag! Han fyller 72 år! Gratulerer så mye med dagen! Gaven i år var en Ford GT lego-bil som det sikkert tar litt tid å bygge. Synes han sa det var over 1000 byggeting? Man blir aldri for gammel for Lego.

Siden jeg ikke fikk foreviget gårsdagen så kan jeg jo inkludere den i dagens forevigelse. Vi var hjemme i helga og fikk stått både på skøyter og akt på matte. Ikke jeg da. Jeg tror jeg skal skli og falle bare jeg tråkker på ett lite snøfnugg på bakken, så jeg går ikke på skøyter. Ennå. Jeg har et par kunstløpsskøyter ute i boden som venter på å bli innskøytet, så man skal aldri si aldri. Turen hjemover gikk fint helt til vi kom til Minnesund og navigasjonen ba oss om å ta av. «Er du dommm?», spurte jeg navigasjonen. «Slettes ikke!», svarte navigasjonen da vi ble møtt av saktegående kø et par hundre meter lenger framme. Da var det for sent å snu på en måte som ikke fratar en førerkortet.

OK, du, jeg rakk et par ord i dag likevel. Kanskje det går likar i mårra. Man skal aldri si aldri. Vi snakkes!