After eight

 

IPaden min var fortsatt i flightmodus da jeg åpnet den for dagens memoarer. Selv er jeg absolutt ikke i flightmodus etter en forholdsvis lang ekspedisjon hjem i går. Jeg tror selveste kapteinen på flyet var like møkkalei forsinkelsene som passasjerene, for han ga ikke fra seg så mye som et «hei» under hele flyturen. Jeg satt bare å håpet på at det faktisk var en kaptein der foran. 

Det var få folk ombord i flyet og jeg ble spurt om jeg ville sitte ved nødutgangen. Hvordan skal man egentlig tolke det? Skal man tolke det som at - OK, du ser relativt oppegående ut, nok til å klare å åpne nødutgangen og følge svart pil bakover på vingen hvis det skulle bli nødvendig. Eller skal man tolke det som at - OK du er ikke den minste trulta ombord her, så kanskje du kan trenge litt ekstra plass? Jeg forsøkte å analysere det , men ga opp og svarte «Jeg håper jeg ikke må åpne døra på turen» og fant fram boka mi Greenlights så jeg var klar for en times tur langt oppi lufta i et tungt metallrør med vinger.

I skrivende stund sitter jeg og nyter enn tannkremsjokolade som påstår at «Good times starts after eight». Jajo, men jeg håper det er noen gode tider før klokka åtte også for ellers er det bare 33,33 % av dagen som er god. Med mindre de mener klokka åtte om morgenen da, for da er vi oppe i hele 66,66 %. Men hvem spiser vel sjokolade så tidlig på morgenen? Svaret er veldig nærliggende eller nærsittende om jeg får si det selv. 

Ok, snakkes i morgen! After eight!